Bloggoppgave uke 48

Av alle de helt sinnssyke personene vi har møtt hittil i Snømannen ville jeg helt klart vært Harry Hole.  Han er en smart mann som alltid kommer med alle idene i teamet sitt. Han er også en modig mann og inspirerer meg veldig. Blant annet når han gikk i Solihøgda alene og fant hodet Sylvia Ottersen på toppen av en snømann. Harry Hole er virkelig en mann jeg kunne likt å vært. 

Bloggoppgave uke 46

Min rolle under dramatiseringen 

• Jeg kommuniserte bra med de andre i gruppa samtidig som jeg også kom med gode og kreative innspill til replikker og scener i manuset. 
• Jeg var politisjefen. Da var det viktig å være bestemt, trygg og veldig tydelig som person. Jeg følte rollen gikk greit, men siden jeg ikke fikk så veldig mye å si fikk jeg ikke utnyttet mitt vanvittige skuespiller potensiale. Det er noe vi burde ha utnyttet i større grad.  Jeg fikk også rollen som forteller.
• Det jeg kunne gjort bedre var at jeg kunne prøvd å flettet inn noen flere replikker og at jeg kunne ha levd meg enda mer inn i rollen 

Hva jeg syns om å jobbe med en skjønnlitterær tekst på denne måten. 

• Jeg likte veldig godt å jobbe på denne måten. Det var veldig morsomt og det var godt med litt forandring fra å bare lytte til en lydbok.  Jeg syns det var mye lettere å få med seg alt innholdet og historien i boka. Spesielt til vår egen tekst og vårt eget skuespill. Noe som er veldig positivt med slike oppgaver er at du er nødt til å forkorte så mye av teksten at du til slutt står igjen med kun det viktigste. Du får et mye bedre bilde av hvordan historien egentlig henger sammen. 

• Noe som er mindre positivt med skuespill er at det ikke alltid var like lett å få med seg alt innholdet i de andre skuespillene. Det ble litt useriøst til tider og ikke alle var like tydelige i framføringen sin. Du merket veldig godt at de som satte seg inn i rollen sin og levde seg inn i den var letter å følge med på. I et skuespill synes jeg personlig også at det er viktig med litt humor og det var noen grupper flinke til å kombinere.  

Oppsummering av kapittelet

• Harry Hole hadde nettopp kommet hjem fra Bergen. Da han kom hjem fant han Gert Rafto død i kjøleskapet på hytten sin. Harry Hole, kriminalsjefen og flere er samlet på politistasjonen hvor Harry legger ut om hva som har skjedd. Der finner de ut at drapet på Gert kanskje var tilfeldig. Kanskje visste han for mye og ble derfor et uskyldig bytte.  I denne saken hadde de kun en mistenkt. Nemlig Ivar Vetelsen. Harry dro hjem til Ivar for å arrestere han. Der får han beskjed om at Ivar nettopp hadde dratt en tur ut og var snart tilbake, noe han ikke var. På veien tilbake til politistasjon får Harry høre på radioen at de har en ettersøkt i forbindelse med Snømann-drapet. Når Harry kommer tilbake til politistasjonen snakker han med Katrine i kantina. Der snakker de ut om drapet på Gert Rafto. Plutselig kommer Bjørn rasende inn og forteller at  Vetlesen og Rafto er på nyhetene. Når han kommer hjem samme dagen finner han et åttetall på veggen. Han sover veldig urolig den kvelden og drømmer mye. Blant annet drømmer han at han finner hodet til Sylvia Ottersen på toppen av åttetallet. 

Kulturmøte og kulturkonflikter

• I Snømannen er det forskjellige kulturmøter og kulturkonflikter. Ett eksempel på dette er "horehuset". Der er møtes Harry og horehus eieren hverandre. Begge er på jobb og begge må følge sine egne regler. Harry følger politikulturen sin, mens eieren av horehuset er veldig opptatt av beskyttelse. Både av bedriften, kundene og seg selv. Dette fører selvfølgelig til en konflikt når Harry skal spørre Ivar Vetlesen spørsmål og finne ut hva han egentlig gjør der. Harry spør Ivar masse spørsmål, noe han ser på som ubehagelig. Han er ikke spesielt samarbeidsvillig ovenfor Harry. Dette er et eksempel på en kulturkonflikt mellom bedriftskulturen og politikulturen.