torsdag 28. mai 2015

Hei bloggen! 

Det begynner å nærme seg slutten av skoleåret og de siste sandkornene i timeglasset er på tur til å renne ut. Så heldige som vi er,  har vår kjære lærer Therese, fylt de siste sandkornene med blogginnlegg. Derfor ser jeg på dette som en utrolig gunstig mulighet til å kunne vise kunnskap og skrive årets siste og spennende innlegg i denne fantastiske dagboken min. I dette innlegget skal jeg sammenligne den gotiske romanen med dagens vampyrserier. Bak enhver fremgangsrik mann står en overasket svigermor!

Før jeg hiver løs på blogginnlegget vil jeg sitere den humoristiske forfatteren Sam Levenson.  "Det er lett å være klok. Bare tenk på noe dumt og si det motsatte".


Sammenligning

Den Gotiske romanen kjennetegnes av det middelalderske og mystiske. Romanene gir ofte en følelse av overnaturlighet. Menneske er i sentrum, i en fargerik og kaotisk verden. Dette er noe vi også ser idag,  i flere moderne dramatiske vampyrserier. Et godt eksempel er Twilight. Her står også menneske i sentrum, men de lever i en mer fargerik i nåtiden og ikke i en kaotisk fargerik verden fra middelalderen. Twilight er koblet mer opp til dagens samfunn enn det gotiske romaner er. Likevel finner vi middelalderske trekk som mørkt, mystisk og en dyster stemning i de mer moderne såpeseriene.


Hvorfor er denne sjangeren så populær?

Kanskje fordi den skiller seg ut fra andre filmer og serier med overdrivelse og noe nytt. Mennesker som blir gjort om til ett annet vesen er for mange både mystisk og treffende. Du får en uvitende spenning man ikke finner i andre sjangere. Det er også lettere å forsvinne inn i en annen verden når man hører om noe som kan være så uvirkelig. Det er store kontraster til dagens egoistiske samfunn.

NB: For dere der ute som vil kopiere dette innlegget og lime inn i sin egen blogg, må jeg nok engang si meg enig med min kjære kollega Sam Levenson. "Lær av andres feil - du lever ikke lenge nok til å gjøre alle selv."






mandag 20. april 2015

Ivar Asen og Knut Knudsen

Det norske skriftspråket er noe vi ikke alltid har hatt. Hadde det ikke vært for Knudsen og Asen hadde jeg kanskje måtte skrive dette innlegget på dansk. Begge hadde to ulike ideer om hvordan språket skulle være, men begge med ett felles mål. At vi skulle få vårt eget skriftspråk

Ivar Aasen


Denne mannen kan vi takke for mye. Grunnen til at han ville vi skulle ha ett eget skriftspråk var for fordi det var viktig i kampen om å bli selvstendige. Han var også fryktelig lei det danske skriftspråket. Aasen reiste rundt i bygdene i Norge og samla dialekter. Dette arbeidet resulterte i det som nå er nynorsk. Aasen ga ut sin første ordbok i 1848.












Knut Knudsen                                                      
                    

Knut Knudsen var en anna mann med det samme ønske som Ivar Aasen. Norge skulle få sitt eget skriftspråk. Knudsen dro rundt i byene for å høre på hvordan de pratet. Han ønsket også å fjerne de bløte konsonantene i det danske skriftspråket og endre på noen ord. Han hadde rett og slett et mål om å fornorske skriftspråket.  I 1842 fikk han godkjennelse for å fornorske skrivemåten og skriftspråket.
















Aasen og Knudsen ønsket det samme. De ville begge ha et norsk skriftspråk. Aasen gikk til byene og Knudsen til storbyene. Nå har vi bokmål og nynorsk som de to likestilte skriftspråkene her i Norge. Bokmål er det mest brukte og populære, selv om begge er i bruk.